FAKTABOKS
Navn: Ole Amund Halvorsen Gaustad
Modell: 1985
Bosted: Kvalsvik, nord i Haugesund
Sivilstatus: Gift med Iselin, sammen har de tre barn på fem, åtte og 11 år.
Opprinnelig fra: Justøy, Kristiansand
Interesser: Snekring, tennis, filosofi.
Kallenavn: Ole
-Ole Amund er mild, lett å omgås og lett å føle seg trygg i lag med.
Gaustad kom til stillingen som sokneprest i Tysværvåg og Bokn 12.august i år, etter seks år som kapellan i Rossabø og Skåre menighet i Haugesund. Nå er han tilbake til tidligere kollega Lisbeth Skilhagen Haaheim, som er diakon i Tysvær kyrkjelege fellesråd. Tidligere har de jobbet i lag i Skåre menighet.
Hun har bare gode ord å si om sin tidligere, og nå nye kollega.
-Han er positivt innstilt, forklarer hun videre.
Innom kontoret til undertegnede kommer også sokneprest i Førresfjorden, Gjermund Lygre. Han har møtt sin nye kollega før, ved flere anledninger på pastoralsamlinger på Haugalandet.
-Han liker å gruble og jobbe i dypet på ting, han er grundig, forteller Lygre som vil tilføye at han har fått med seg at sin nye kollega er flink med hendene og trearbeid.
-Så langt er mitt inntrykk at han er hyggelig, vennlig og lett å jobbe med, konkluderer kontornaboen til den nye presten i staben i Tysvær kyrkjelege fellesråd.
Unik dialekt
Med en mor fra Stavanger, far fra Fredrikstad, en barndom i Kristiansand, en studietid i Oslo og Århus etterfulgt av fem år som utøvende prest i Danmark er det ikke rart at noen av og til tar haugesunderen med sørlandsdialekt for å være misjonærbarn. Men det er han altså ikke. Selv med godt språkøre er det vanskelig å høre nøyaktig hvor i landet han kommer fra.
-Hvordan vil du definere dialekten din?
-En blandingsrase mellom sørøst og vest. Litt penere sørlandsdialekt, kanskje.
Noen ord som "kjekt" kan han forklare at er adoptert fra konen hans fra Åkra. Han er ikke fremmed for å bli kalt for haugalending etter snart syv år her, men “sørlending” er nok det som har festet seg mest, på tross av at han forlot Sørlandet da han var 19 år. Store deler av oppveksten sin hadde han i misjonshuset, som er Nlm sin forsamling i Kristiansand. Søndag etter søndag var det møter. Dette har vært med å forme interessen hans for teologi. Han er i dag glad for å være en del av den store folkekirken.
-Poenget er at vi kan være forskjellig og tenke forskjellig, forteller presten som liker en romslig menighet.
På spørsmål om hvor han føler "hjem" er, svarer presten som har eget snekkerverksted i kjelleren, at det er mindre geografisk bestemt. Det handler om hvor han har flokken sin. Sitt nyeste fullførte snekker-prosjekt er en seng med skuffer til minstedatteren. Han har altså røttene sine i Kristiansand, men de er ikke så dype, forteller trebarnsfaren som ble kalt for dansken da han kom til Haugesund i 2019.
Lang prosess å bli prest
Det var altså ikke planen å bli prest. Bildet han hadde av en prest var ikke noe som lå naturlig for han. Hobbysnekkeren begynte rett og slett på teologi på MF i Oslo kun på grunn av interessen for faget. Sammen med filosofistudiet utforsket han troen som betydde mye i familien han vokste opp i. I starten gikk han inn med spørsmålene om guds eksistens, og var interessert i hvordan spørsmålet ble tatt opp i teologisk sammenheng.
-One day you`ll be living in a box, forklarer den beleste presten om livsfilosofien han levde utfra.
Han valgte altså ikke fag utfra en klar fremtidsplan, men interesse. Vegen var viktigere enn målet. Etter tre år med teologistudie på MF i Oslo, fortsatte han teologistudiet i Danmark. Det var studiene til hans bedre halvdel som førte dem til nabolandet i første omgang. I Århus var det et universitet som gjorde teologistudenten ekstra motivert. Den kjente danske filosof og teolog K.E. Løgstrup hadde nemlig vært professor der og satt sitt preg på skolen. Ole Amund peker på en grønn bok i hylla på kontoret sitt. "Den etiske fordring" av K.E. Løgstrup står det på den.
-Den står der hvis jeg trenger den, forteller Gaustad og referer videre til et av hans favoritt sitater fra den danske teologen.
-"Vi er hverandres liv og verden".
Dette belyser hvordan vi har påvirkningskraft til å gi form og innhold til hverandres liv, forklarer den ferske presten i Tysvær og Bokn. Som sokneprest vil han ta med seg sitatet og leve etter det gjennom å ta vare på tillitten han blir møtt med på en god måte.
Siden planen egentlig ikke var å bli prest, og han var usikker på om det å faktisk stå fremme så synlig på talerstolen hver søndag var noe for han, så prøvde han å søke litt administrative jobber etter studiet. Det gikk ikke helt som planlagt. Så i 2014 startet han likegodt på pastoralseminar (i Norge tidligere kalt praktikum) der han jobbet et 1/2 år i praktisk tjeneste som prest i Danmark. Dette senket terskelen inn mot presteyrket for han. Han oppdaget der at å være prest ikke bare handlet om å stille seg frem, men at det å tre inn i en rolle på vegne av andre og noe annet enn seg selv gav mersmak. Det ledet til først et år som fengselsprest i Danmark, før flere år som sokneprest i bydelen Vollsmose , i Odense.
Ingen dansker var i tvil om at han ikke var dansk
-Hvordan var prestetilværelsen i Danmark?
-I Danmark står man mye aleine i avgjørelser og i arbeid, forteller Gaustad
Man har ikke like mange samarbeidspartnere i Danmark. Det kan være positivt fordi det gir en større grad av frihet til å utforme hverdagen sin som prest. Samtidig er det mer utfordrende. Nå samarbeider han som sokneprest med kateketen og organisten i Tysvær og Bokn. Det gjør jobben lettere.
I Odense snakket han dansk. Både på preikestolen og i samtaler.
-Når du hører og snakker dansk hver dag så tenker du etter hvert på dansk, forteller han
Med et smil om munnen forklarer han videre at det på facebook fremdeles ligger noen dårlige anmeldelser på kirken han var i, fra hans tid der, fordi det var vanskelig å forstå presten.
Han kan likevel forsikre oss om at han hadde en generell opplevelse av å bli godt forstått, men at det var ingen dansker som var i tvil om at han ikke var dansk, forteller han humoristisk.
Nye utfordringer venter
Etter 5 år som prest i Danmark vente han snuten hjem til Norge og Haugalandet, til Iselin sitt hjemsted og svigerfamilien hans. Etter hvert ble det altså jobb som kapellan i Rossabø og Skåre menighet. En stilling som passet han godt, da en kapellan ikke er like eksponert som en sokneprest. Nå venter altså nye og andre utfordringer enn språket, selv om han synes gjerne nynorsk kan være litt vanskelig. Da forgjengeren i Tysvær og Bokn, Tor Egil skulle pensjoneres skulle ikke stillingen hans lyses ut grunnet omfordeling av presteressursene i bispedømmet.
-Da ble det mest nærliggende at det var jeg, som kapellan, som ble flyttet på.
Det var med andre ord ikke Gaustad sitt forslag. 85-modellen som får avkobling fra prestejobben med tennisspilling en gang i uken, slår undertegnede som en type som ønsker å være mest mulig ærlig. Han ønsker blandt annet å fortelle at jobben som sokneprest i Tysvær ikke er en jobb han hadde tatt på eget initiativ, da han altså trivdes som kapellan. Han er likevel positiv til hvordan prosessen har landet. Han ser i taket en stund med vidåpne øyner og undrer seg når undertegnede spør om han gleder seg.
-Endringer tar tar tid. Men jeg er glad for å få lov å fortsette som prest i nye omgivelser og ha en meningsfull jobb, kommer det til slutt fra den nybakte soknepresten.
I Aksdal kyrkje har han fått kontor. Han lirer gjerne fra seg noen strofer dansk. Med lekent smil og til kollegaenes glede snakker han dansk med stort engasjement og med et ekte dansk tonefall.
-"Jeg kan da saktens tale dansk"
Gaustad som definerer seg selv som introvert, mener at alle nordmenn lett kan snakke dansk, og forteller at første gang han ble utfordret til å snakke dansk blant nordmenn var i utdrikningslaget sitt i Oslo.
-I starten føles det som tulledansk
Foruten om at soknepresten ikke er 100% bekvem med målføret nynorsk venter nå altså større utfordringer skal vi tro den tidligere kapellanen i Haugesund
-Hvordan har overgangen fra kapellan i Haugesund til Sokneprest vært så langt?
-Jeg er synlig og mer delaktighet i beslutninger
-Hva konkret tenker du blir utfordrende med den nye tittelen?
Gaustad svarer at det også blir synligheten. Han er også spent på hvordan det blir å komme utenifra og bli en del av to forskjellige små bygdesamfunn som har sin identitet som er knyttet til det geografiske stedet.
-Jeg vil prøve å finne måter å komme lokale i møte, uten å være noe jeg ikke er, forklarer han videre, som igjen gjenspeiler hans ærlighet.
Gleder seg over støttende kollegaer
-Har du tatt med deg noen danske tradisjoner eller noe du har lært inn i virket ditt som prest her i Norge?
Den lysluggede unge mannen er rask å svare;
-Jeg vil si at preken arbeidet.
Han forklarer at i Danmark blir det lagt mer tid og krefter ned i selve prekenen. Og det er et fokus han ønsker å ta med seg. Det ligger også litt til hans personlighet å fordype seg i ting. Her i Norge er det mindre prioritert da det eksempelvis kan være flere begravelser på en dag.
-Det er bedre prestedekning i Danmark, forteller Gaustad som også forstår det kan bli en utfordring å få prioritert nok tid til prekenen.
Det som i midlertid er veldig positivt her er at man har et tettere samarbeid her, med støttende gode kollegaer.
-Det veier opp, forklarer soknepresten som er åpen for at dette vil resultere i litt overtidsarbeid hjemme
Det høres altså ikke ut som menighetene på Tysværvåg og i Bokn trenger å bekymre seg for kvaliteten på søndagspreknen.
-Er det en fare for at du kommer til å ha litt for teoretisk språkbruk siden du er veldig opptatt av fagspråket?
-Jeg er opptatt av å ha korte og lette prekener det er lett å følge tråden i, målet er å formidle på en enkel og forståelig måte, svarer Gaustad.
-Hvilke personlige egenskaper vil du trekke frem som gjør at du kan utføre jobben som sokneprest på en god måte?
Han svarer at han tror han vil oppleves ganske diplomatisk og tolmodig av menigheten, og at han som kollega er opptatt av å holde en lett tone.
-Jeg er ikke den som bidrar til konflikter. Uten å kunne love det, legger han til lattermildt
Lite kjent i Tysværvåg og Bokn
Forgjengerene Tor Egil og Arne Aurdal er Gaustad godt kjent med. Gaustad forteller at han tar over etter to prester som har vært godt likt i lokal samfunnet. Han overtar mye av det de har lagt til rette for i løpet av sine år. Så for den unge soknepresten handler det i første omgang om å sette seg inn i ting og videreføre lokale tradisjoner på en grei måte. Så får årene vise hvilke nye innspill han evnt. skal komme med fremover, om noe. Men i første omgang er altså utfordringen det er å være sokneprest i seg selv nok, skal vi tro 41-åringen.
-Det er alltid travelt å starte på nytt et sted, forklarer han
Han kan spesielt merke at Arne Aurdal etter sine har 27 år som sokneprest har satt spor i veggene der. Og det har nok Tor Egil også, i noen grad.
-Hvilket forhold har du til Tysværvåg og Bokn fra før?
Den opprinnelige sørlendingen vedkjenner at han så vidt har vært innom Bokn tidligere, og noen få ganger innom Tysværvåg på noe ærender.
-Hvilket inntrykk har du til nå av en Tysværbu ?
Han ser ut i luften og tenker, før han konkluderer med at det er for tidlig å si.
- På avslutningen i Haugesund så prøvde de å erte meg å si jeg skulle til bondelandet, smiler Ole Amund
Han fortsetter med å forklare at av de han har møtt til nå så har folk i Tysvær og Bokn har vært veldig positive og i imøtekommende. Han ønsker å fortsetter å glede seg over jobben i nye omgivelser. Men vedkjenner at han føler det kommer til å ta tid å komme på innsiden av lokalkulturen.
Stjerne i boka
Tilbake på kontoret i Aksdal kyrkje er den ferske presten begynt med dagens kontorarbeid. Det er en ordentlig og ryddig kollega som kommet inn i staben i Tysvær kyrkjelege fellesråd skal vi tro resepsjonist Gunn Elisabet H. Ertenstein. Ole Amund kommer smilende, viftende med en bunke brev og spør om frimerker. Og det til sækretærens store glede. Det var vist langt mer en forventet at han har klargjort konvoluttene til utsending.
-Stjerne i boka der, forklarer Ertenstein til sin nye kollega under vitneobservasjon fra undertegnede.
Så lokalkulturen blandt kollegaene i Aksdal kyrkje har han iallfall så langt klart å komme seg innunder. Nå er det menighetene i Tysværvåg og Bokn som står for tur til å erobres av den kjekke karen fra sørlandet med misjonærbarndialekt.
Administrasjonssækretær i Tysvær kyrkjelege fellesråd, Gunn Elisabeth, får ferdigutfyllt brev fra allerede rutinerte Gaustad