NY DIAKON I KIRKENE I TYSVÆR
Rett fra jobben som menighetspedagog i Vår frelsers menighet kommer den nyutdannede diakonen, Synnøve Svensson Haakonseth. I dag har hun sin fjerde dag på jobb i Aksdal kyrkje, hvor hun skal ha fast kontorplass. Hun innrømmer at alle inntrykkene tar litt på i starten av en ny jobb.
Til nå har hun rukket over både Simenklubben, Etter skoletid, Kyrkjeonsdag, kyrkjenærmøte, ministabsmøte og babysang. I tillegg til å hilse på en gjeng med nye folk, og sette seg inn nye oppgaver, ha litt oppstartsproblem med it og data, er det klart det blir en del å fordøye på så kort tid.
Haakonseth kan fortelle at hun også allerede har vært med på å legge gulv oppe på det nye lekerommet i Aksdal kyrkje.
Et år siden forrige diakon i Tysvær
Den nye diakonen «som alle vil ha en bit av» har nå tatt seg tid til en kaffe inne på kontoret til undertegnede. Det er gått et helt år siden forrige diakon sluttet i Tysvær, så hun er etterlengtet. Det kan kirkevergen i Tysvær, Eva Birkeland bekrefte.
-Vi er kjempeglade for å ha fått henne, sier Birkeland som står i døren inn til kontoret.
I Synnøve har vi fått tak i en med kvalitet, som er nyutdannet og ung, poengterer hun.
-Har du noen tips til Synnøve, som ny i jobben i Tysvær?
-Det er lurt å ta en stein om gangen, det er lov å være ny og gjøre seg kjent, responderer Birkeland.
Synnøve smiler og tar til seg komplimentene og rådene fra den like blide nye kollegaen og sjefen hennes. Så går Birkeland tilbake til sitt eget kontoret mens undertegnede skal prøve å bli enda bedre kjent med den unge damen som har jobbet i Den norske kirke både i Karmøy og Haugesund tidligere.
-Det er som regel kaffe jeg drikker. Jeg drikker mye kaffe, så blir det for mye en dag tar jeg meg gjerne en kopp te også, smiler den nye diakonen mens hun holder godt rundt et hvit kaffekrus.
Bereist og belest
Masteren i diakoni begynte hun på for litt over 5 år siden. Da bodde hun sitt siste av seks år i Sverige. Hun er nemlig gift med en svenske. Og de møtes i Kina. Jenta er oppvokst på Gard og bor i dag ved Kvalsvik, nord i Haugesund, ikke så langt unna barndomshjemmet.
Men hun har på ingen måte holdt seg i ro i Haugesund hele livet. Hun elsker å reise, synes det er gøy med kart, hovedsteder og flagg, og kan fortelle oss at favorittspillet hennes er «flaggspillet».
Undertegnede prøver å holde tunga beint i munnen når Haakonseth forteller om alt hun har studert og steder hun har bodd. Haugesund, Alta, Bergen, Oslo, Kristiansand, Kina og Sverige er blant stedene hun har oppholdt seg i lengre perioder.
Fra Skeisvang videregående i Haugesund bar ferden videre til friluftslivlinjen på Folkehøgskolen Øytun, i Alta.
-Jeg lengtet bort, forteller hun
Og det er ikke lite hun interesserer seg for. Hun har vært innom å sanket studiepoeng på både sykepleiestudiet, kristendom, nordisk, religionshistorie, kulturhistorie, medievitenskap, menighetspedagogikk, og ikke minst diakoni-som hun nå har en master i.
Kontrollerende myndigheter i Kina
I Sør-vest Kina, i byen Kunming, jobbet hun som et-åring gjennom Aeropagos, en norsk-dansk misjonsstiftelse. Der jobbet hun sammen med kinesere, nordmenn og svensker på et kristent kultursenter, som prøvde å skape en arena for kristne og ikke-kristne å møtes.
-Vi arrangerte kulturarrangement, og fikk aldri lov å innlede en samtale om kristen tro med folk som kom dit, med mindre de selv startet samtalen.
Kinesiske myndigheter er fremdeles strenge ifht evangelisering, og de ansatte var med å besøkte undergrunns menighetene til kinesiske kollegaer hvor de hadde møter i skjul. Haakonseth var overrasket over hvor kontrollert alt var, da hun blant annet opplevde å få bloggen sin nedstengt- og facebook var kun åpent for befolkningen av og til.
-Det var alltid en fare for at det kunne komme en «spion» fra myndighetene og avsløre om vi hadde prøvd å arrangere noen kristne møter, eller evangelisere ved kultursenteret.
Møtte mannen sin i Kina
Men på kultursenteret i Kunming møtte hun altså, han som i dag er mannen hennes, John-Olof, som jobber som organist i Udland.
Etter Kinaopphold og studier i Bergen flyttet de begge til «Malmø» et år, før ferden gikk videre til den svenske byen «Hjo» i fem år. Der fikk tre barn på tre og et halvt år.
-Da var jeg for det meste hjemmeværende med barna, sier mammaen til to gutter og en jente i barneskolealder.
Tilbake til Haugalandet
Samtidig som hun har tatt master på deltid har hun de siste årene jobbet som trosopplærings og diakon medarbeider i Avaldsnes menighet, og sist som menighetspedagog i Vår Frelsers menighet i Haugesund.
Så det er en erfaren ung dame som begynner jobben som diakon i Tysvær.
-Er det noen erfaringer du tenker at du kan få ekstra bruk for i den nye jobben som diakon i Tysvær?
-Jeg tror jeg har blitt god på å anpasse meg fordi jeg har flytte litt rundt, så er god på å gjøre meg kjent med nye oppgaver.
Hun forteller videre at hun tror at det at hun har møtt veldig mange mennesker på sin «livs reise» , kan være en god erfaring å ha med seg, når hun nå skal møte mange ulike mennesker.
En introvert som er glad i mennesker
Det er tydelig at Haakonseth har mange refleksjoner rundt dybden i et menneske, og forteller at hun mener at det finnes så mange historier bak hvert liv. Hun synes det er spennende å møte historiene bak hvert menneske.
- Hvert enkelt menneske er som en egen verden i seg selv, forklarer hun engasjert.
-Fortell oss litt mer om historien om deg selv?
Den nye diakonen vår kan fortelle at hun er glad i grønt. Og glad i mennesker.
-Jeg ble veldig glad når stillingen her ble lyst ut, sier hun
Hun ser seg selv som litt introvert.
-En lærer på diakonstudie spurte meg hvordan jeg kunne kombinere det å være introvert og diakon.
Nå i ettertid tenker hun at det var et litt rart spørsmål. Det ble stilt i en gruppesamtale på skolen, men de konkluderte heldigvis med at det funker helt fint.
-Det betyr bare at jeg trenger litt tid for meg selv for å hente energi. Og at jeg lytter heller enn å prate, sier hun, å poengterer at hun har lite behov for å prate om seg selv.
Hun kan slå fast at hun er veldig interessert i andre mennesker.
Hår i vasken
-Du var jo med hele staben på nyttårslunsjen vår, og fikk se en parodi om de ansatte her-vi har jo alle lagt oss til noen karakteristiske vaner, uvaner og fakter. Har du noen interessante uvaner?
-Ja jeg er litt dårlig på å ha en fast plass til tingene mine..jeg leiter litt etter ting; nøkler og telefon.
Men når hun får tenkt seg litt om er dette mest hjemme. Hun prøve å ta seg sammen på jobb, skal vi tro den selverklærte distrè damen.
-Og mannen min har klaget på at jeg har masse lange hår liggende rundt omkring, blant annet i vasken hjemme, legger hun lattermildt til, mens hun tar seg i det fine lange og rødlige håret.
Undertegnede konluderer med at dette er uvaner vi skal overleve, om det noen gang skulle slå ut på jobb, og går videre til neste tema.
Aldri vært i Tysværvåg før
-Ditt forhold til Tysvær?
-Shellstasjonen i Aksdal. Dette har mest vært en plass jeg har kjørt forbi på veg til hytta i Etne.
Etterhvert kommer hun på at hun faktisk har hatt noen barnesomrer i Dragavika badeplass. Hennes tante og onkel bodde i Førresfjorden før de gikk bort.
-Så jeg møtte faktisk barnet til mitt søskenebarn på «Etter Skoletid» her Aksdal kyrkje i går, de bor i Grinde, forteller hun smilende
-Hva vil du si til folk i Tysvær?
-Jeg gleder meg til å bli kjent med folk her i Tysvær, og håper at vi kan sees både i og utenfor kirken.
På tross av en oppvekst i Haugesund kan Synnøve fortelle at hun for første gang i sitt liv var i Tysværvåg i dag. Det synes hun er litt flaut. Hun var sammen med kateket Marit Sofie på baby-sang for å gjøre seg litt kjent.
-Jeg ble nesten litt overrasket over hvor mange babyer det var på soknehuset i Tysværvåg. Jeg skjønte at det bor flere folk der en hva man «ser fra veien» når man kjører forbi, sier hun med et glimt i øyet.
Ønsker å være en medvandrer
-Hva som gjorde at du begynte å tenke på å studere diakoni?
-På en måte har det ligget som en plan i bakhodet i veldig mange år, men jeg har tatt mange «omveier».
I tillegg kan hun fortelle at hun alltid har hatt et ønske om å jobbe i en kirke. Troen har alltid vært grunnleggende og viktig for henne. Den nye diakonen har ikke alltid sett for seg et bestemt kirkesamfunn å jobbe i, og forklarer at hun anser seg selv som en økumenisk person.
Noe av det hun synes er interessant er å kunne jobbe med de mest ekstensielle spørsmålene i livet. Og det gjør en jo ofte i møte med andre mennesker, både i forhold til f.eks sorg og alderdom. Hun tror at jobben blant annet derfor vil passe henne godt.
-Folk møter ekstensielle spørsmål i løpet av livet, enten det er seint eller tidlig i livet. Og da er det fint å kunne være der og formidle det håpet og tryggheten troen gir andre mennesker, sier Haakonseth.
-Hvilke forventninger har du til jobben som diakon?
-Jeg håper at jeg skal kunne være en medvandrer og få mange gode samtaler.
Hun forteller at hun har et ønske om at kirken skal ha en lav terskel for mennesker. Og hvis folk har behov for en samtale, eller være del av et godt og trygt felleskap så ønsker hun at det skal bli enkelt å komme til kirken. At folk skal føle seg hjemme.
-Ta gjerne kontakt for stort eller lite, oppfordrer hun.
Hun håper også å få være med å bygge gode felleskap i kirkene i Tysvær.
-Hva likte du best i jobben i Haugesund som menighetspedagog, og hva kommer du til å savne der?
-Jeg likte veldig godt mine kollegaer. Jeg kommer også til å savne alle de små barna og foreldrene jeg fikk god kontakt med.
Førsteinntrykk
-Nå har du vært her i knapt fire dager, har du rukket å få deg et lite inntrykk av arbeidsplassen?
-Jeg har blitt veldig godt tatt imot. Folk her er veldig åpne og imøtekommende.
Hun har også observert at det virker som det er mye frivillighet i menighetene. Noe hun opplever som veldig positivt, og gleder seg til å bli en del av.
Siden vi har vært igjennom ganske mange temaer nå er timingen god når menighetspedagog Janne Eide kommer i kontordøren.
Eide vil ha med Synnøve ut på kontoret sitt for å vise henne hvordan man bruker «send.no» (et brevutsendelses program). Menighetspedagogen skal sende invitasjoner til diakonidagen i Nedstrand og Førresfjorden.
Undertegnede sier seg fornøyd, og føler hun har blitt litt bedre kjent med denne spennende jenta med hjerte for mennesker.
Undertegnede takker for intervjuet og «sender» Synnøve Haakonseth videre til «neste» kollega. Det skal ikke mangle på inntrykkene første uka for den ferske diakonen.
Tekst og Foto
Katrine Eide