"Den nye" presten i Tysvær og Bokn


Det er på tide å bli litt bedre kjent med "den nye" presten, som egentlig ikke er så ny lenger.

 

Merittlisten til Tor Egil Eriksen:
-Gift og fire barn
-Ordinert som prest i 1986
-Misjonsprest i ELCSA i Sør-Afrika 1987-1995
-Krinssekretær i Kfuk-Kfum i Sogn 1995-2006
-Sokneprest i Rossabø kirke 2006-20017
-Sokneprest på Finnøy 20017-2020
-Sokneprest i Tysvær og Bokn 2020
-


Etter at den folkekjære presten Arne Aurdal pensjonerte seg etter hele 27 år som sokneprest i Tysvær og Bokn, overtok Tor Egil Eriksen preikestolen. Han mener at sine egne tegninger ikke egner seg til visning i kirken, som kanskje var det mest brukte virkningsmiddelet til hans forgjenger. Det er på høy tid å bli bedre kjent med Tor Egil.
 

«Han nye presten»
 Tor Egil Eriksen er oppvokst på Storhaug i Stavanger. Eriksen som de tre siste årene før han kom til Tysvær var prest på Finnøy innrømmer at han kjente litt på forventningspresset da han skulle overta etter Aurdal, som fikk mye oppmerksomhet da han pensjonerte seg.

-Jo, på en måte var det nok som å «hoppe litt etter Wirkola», Eriksen drar litt på det

Det andre spørsmålet Eriksen fikk da han begynte prestevirket sitt september i fjor var nemlig; «-Blir det «julaspel»?

Presten som akkurat er kommet fra et besøk på sykehjemmet på Bokn kan betrygge undertegnede og leserne med at det gjør det.

Eriksen forteller at han kjenner Arne godt fra før, etter tiden som prest i Rossabø, og er veldig trygg på hvem han selv er som prest, at han og Arne er to ulike personer. Så Eriksen har fort gått inn for landing, og funnet roen til å fylle ut presteskoene i Tysvær og Bokn.

Eriksen smiler og legger til at han er glad for at kirkefolket fikk tatt et skikkelig farvel med Aurdal.

-Men jeg er litt bekymret for at jeg kommer til å bli kalt «han nye presten» til jeg pensjonerer meg, legger Eriksen til og ler.

Han er ikke fremmed for å ha med seg ulike ting for å belyse et poeng i prekenen. Men egne tegninger får altså ikke kirkefolket se.

 

«Vil du flytte inn i presteboligen»?
Når undertegnede tar en prat med Eriksen er han innom Aksdal kyrkje, hvor han har kontor, for å spise lunsj med kollegaer. I dag er det bagett, hvitost og kaffe for presten som har som morgen rutine å sykle eller gå tur kl.06.

-Og kaviar må du også skrive. Det er en viktig del av måltidet, tilføyer den spreke presten.

Undertegnede prøver å lete etter paralleller og metaforer med kaviar, uten å lykkes helt.

-Hva er første inntrykket ditt av kirkefolket ved Vågen og Boknasundet?

-Et av de første spørsmålene jeg fikk var "Vil du flytte inn i presteboligen?" forteller presten som har bodd i indrefileten av Ryfylke; Fister, de tre siste åra før han kom til Tysvær

Allerede ved intervjuet til stillingen kom spørsmålet om han hadde  tenkt å bo på prestegården. Eriksen opplevde at folk ble glad da han bekreftet at de ville bo der.

-Folk i Tysvær er stolte over prestegården fra 1848. Og presteboligen er et fantastisk sted å bo, forteller Eriksen som tidligere har virket som prest i Rossabø kirke i Haugesund i 11 år.

 Presten som allerede har rukket å virke i Tysvær og Bokn i et halvt år føler at folk har møtt han med interesse, og har hatt lyst til å bli kjent med han.

-Og på Bokn har jeg prøvd å utnytte at jeg har flere 4-menningar på øyna, smiler han lurt

Alt blir bra, men ikke det samme
Samtidig medgir han at det er rart å være i en ny jobb og ikke ha håndhilst på en sjel. Å jobbe som prest midt under «korona tider» kan beskrives som et kapittel for seg. Eriksen forklarer at det å «langtidsplanlegge» for bare 14 dager kan være slitsomt til tider. Samtidig mener han at det positive er at vi setter pris på sosialt samvær mer enn tidligere.

-Alt blir bra. Men det blir ikke det samme, sier Eriksen bestemt

Han er ganske sikker på at denne tiden har gjort noe med oss som menneske.

-Vi blir ikke de samme som før, når dette er over. Vi har med oss en erfaring som kommer til endre oss, enten vi vil eller ikke, forklarer han.

En godsamtalepartner
Ny diakon i Førresfjorden, Lisbeth S. Haaheim kommer å stiller seg i døren til lunsjrommet. Hun har jobbet med Eriksen tidligere i kirken i Haugesund.

-Har du noen gode ord å si om Tor Egil? Spør undertegnede

-Tor Egil er like glad i å sykle som meg, ler Haaheim som er utstyrt med sykkelhjelm og allværsjakke.

De har tidligere jobbet i sorggruppe sammen, og det var ifølge Haaheim et samarbeid som fungerte kjempebra.

-Tor Egil er lett å samarbeide med, og han har en viktig funksjon innenfor sorgarbeid. Han er en veldig god samtale partner, sier Haaheim bestemt

Så kommer Tor Egil på at han har lovet å sende et passfoto til bispedømmet, stiller seg opp til veggen og spør om undertegnede kan ta et bilde.

Prestevin på polet?
Like etterpå kommer prest i Nedstrand, Dag Tormod Milje, inn og slutter seg til felleskapet rundt lunsjbordet. (Naturligvis med god avstand)

-Jeg og Tor Egil har sovet sammen på dobbeltrom i Kairo på studietur, forteller Milje stolt om sin nye kollega i Tysvær.

-Endelig kom det en fyr som «gikk litt mot strømmen», fortsetter Milje i beskrivelsen av sin oppfatning om den daværende studiekameraten.

Milje og Eriksen trasket inn til byen på kvelden mens de andre  gikk til hotellet, minnes de nå to gode preste-kollegaene.

-Det var steikt due, ost og vin, supplerer Eriksen

 -Når Polet på Aksdal senteret åpner skal du se det kommer importert vin fra Italia, ler Milje og henviser til vingården til Eriksen som deler av staben har besøkt.

-Vi trenger kanskje ikke gå inn på at du prøvde å legge til rette for salg i Norge, uten for stor suksè, fortsetter Nedstrand presten ertende mot sin gode kollega.

Før Eriksen forsikrer oss om at altervinen han bruker er alkoholfri tenker undertegnede at det er en god idé å skifte tema før hun blir fristet til å endre overskrift til noe mer kontroversielt.


Økumenisk engasjert
Presten fra Stavanger som har ganske brei erfaring, forteller at også tiden hans som prest i Sør-Afrika spesielt var med å endre han som person og prest.

-Jeg bodde i havnebyen Durban blant hinduister i en Indisk bydel. Dette var på slutten av apartheid tiden, og jeg fikk med meg det første demokratiske valget der nede, i 1994.

 I tiden før valget var det mye vold og kamp i området. Kampen om makt og innflytelse mellom de som fortsatt ville ha et apartheid regime og ANC (African Nation Congress) regjerte i de svarte bydelene.

-På tross av dette gikk det første demokratiske valget fredelig for seg, forteller Eriksen engasjert.

Han forteller at det felles kristne engasjementet mot apartheid regime var noe av det som rørte han. Fra tidlig på 1800-tallet, da de protestantiske kirkesamfunnene i Europa startet med sin misjonsvirksomhet, drog alle til Sør-Afrika, hvor de i dag har sine kirker. Kampen mot apartheidregimet brakte dem sammen.

-Dette var en lærerik og givende «kamp» å få bli en del av. Enheten i Kristus opplevdes som viktigere enn det som skiller, sier Eriksen.

Presten med Stavanger dialekt, bosatt i Tysvær, tror at å være vitne til at de ulike kirkesamfunnene ble enda mer samlet under kampen mot apartheid, har bidratt til at han tilbake i Norge er opptatt av det økumeniske arbeidet. (Økt forståelse for og samarbeid mellom ulike kristne trossamfunn)


Prostludium
Tiden begynner å renne ut, men vi rekker en veldig rask tur opp til Sogn. Arbeidet med barn og ungdom i Kfuk-Kfum gjorde blant annet Eriksen bevisst på hvordan å kommunisere med barn og ungdom.

-Jeg forstod viktigheten av å ikke bruke manuskript blant denne målgruppen. Øyekontakt er viktig, understreker Eriksen

Undertegnede føler seg med en gang litt dum, da hun har vært veldig dårlig på øyekontakt under hele intervjuet, dog med gyldig grunn, siden det er vanskelig å kombinere med skriving.

Undetegnede bestemmer seg for å avslutte med to sjappe spørsmål til presten som er likeglad i kajakkpadling som sykling.

-Bakgrunnen din er fra Stavanger, hva er bra med Haugalandet siden du har «prestert» de fleste årene her?
-Haugesund er en liten by, det er lett å komme rundt på sykkel. Jeg hadde venner og kjente fra området fra før, som jeg blant annet kjente til gjennom speider arbeid, og min kone jobber på høgskolen.

-Hvilken høytid liker du best?
-Som privatperson: Jul. Som prest: Påsken. Det er en spennende fortelling med mye innhold med Jesu lidelse død og oppstandelse, avslutter Eriksen.
 

 

Tekst og Foto:Katrine Eide

 

 

 

 

 

Tilbake